Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’

Betydning og bruk

særlig i flertall: bedrift, bragd
Eksempel
  • berette om sine meritter;
  • løpere med store, internasjonale meritter;
  • merittene hans på forbryterbanen
Artikkelside

meritokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av latin meritus ‘fortjent’ og -krati; beslektet med meritt

Betydning og bruk

  1. samfunn der makt fordeles etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskende intellektuell elite
Artikkelside

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor
Artikkelside

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside