Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

mekler, megler

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk mekeler; jamfør mekle

Betydning og bruk

  1. person som mekler i en tvist
  2. mellommann ved kjøp og salg, inngåelse av kontrakter eller lignende

mekle, megle

verb

Opphav

av lavtysk mekelen; jamfør make (2

Betydning og bruk

  1. prøve å få i stand forlik eller enighet
    Eksempel
    • mekle i striden;
    • mekle mellom to ektefeller som vil skilles
  2. formidle kjøp og salg av verdipapirer, eiendom eller lignende
    Eksempel
    • mekle aksjer;
    • firmaet meklet salg av 120 boliger

brubygger, brobygger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller firma som oppfører bruer
  2. i overført betydning: person, institusjon eller lignende som arbeider for forsoning;
    Eksempel
    • en brubygger mellom øst og vest

meklingsmann, meglingsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for mekler (1)

mellommann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller instans som fungerer som bindeledd mellom to parter, for eksempel i en handel eller i konflikt;

midler

substantiv hankjønn

Opphav

av midle

Betydning og bruk

kurtasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , av courtier ‘mekler’

Betydning og bruk

godtgjøring til mekler (2) for omsetning av verdipapirer

konfliktråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

statlig organ som mekler både i sivile saker og i visse straffesaker

kretsmekler, kretsmegler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig tjenesteperson som mekler i arbeidstvister innenfor en meklingskrets

forliksmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av forliksråd;