Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

magma

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

glødende, smeltede bergarter i jordskorpa, for eksempel lava (1)

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av Vulcanus, navn på den romerske ildguden som en trodde hadde en smie i vulkanene

Betydning og bruk

sted (ofte kjegleformet fjell) med åpning i jordskorpen der magma og gass bryter fram fra jordas indre under utbrudd;
ildsprutende fjell
Eksempel
- en virksom vulkan;
- utslokkede vulkaner;
- det sprutet ild og rant lava fra vulkanen
i overført betydning: (person med) sterke følelser som kan gi seg kraftige uttrykk
Eksempel
- han var en vulkan av sterke meninger

Faste uttrykk

leve på en vulkan
leve under svært ustabile, utrygge forhold

magmakammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avgrenset rom i jordskorpa som inneholder magma

magmatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som består av størknet magma

Eksempel

magmatiske bergarter

feltspat

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Feld ‘mark’ og Spat ‘spat’

Betydning og bruk

stor mineralgruppe som er dannet ved størkning og krystallisering av magma, og ligger til grunn for inndelingen av eruptive bergarter

plutonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til underverdenens gud i gresk mytologi, Pluton

Betydning og bruk

om bergarter: som er dannet av magma nede i jordskorpen;

plutonisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til underverdenens gud i gresk mytologi, Pluton

Betydning og bruk

i geologi: teori som går ut på at dypbergartene er oppstått ved størkning av magma