Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

lysbryting, lysbrytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at lyset skifter retning når det går fra ett stoff til et annet med forskjellig lysfart

brytningsindeks, brytingsindeks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indeks (6) for et stoffs evne til lysbrytning

refraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av refringere ‘bryte’

Betydning og bruk

brytning av stråler, for eksempel lysbrytning i atmosfæren

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli brutt
    Eksempel
    • bryting av stein
  2. i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
    Eksempel
    • han er verdensmester i bryting

plagioklas

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk plagios ‘skjev’ og klasis ‘brytning’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere mineraler av feltspat

-ning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opprinnelig av -ing i grunnord der stammen ender på -n, for eksempel ligning, mørkning

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv av verb;
  2. suffiks i substantiv med konkret betydning, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset -ing (1, 3);
    i ord som bygning, demning og pakning