Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
leser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lese
Betydning og bruk
person som leser noe
Eksempel
bladet har mange
lesere
som etterledd i ord som
korrekturleser
oppleser
tankeleser
ivrig bibelleser
;
haugianer
;
pietist
innretning for overføring
eller
behandling av tekst
eller
data
Eksempel
optisk
leser
som etterledd i ord som
kortleser
nettleser
Artikkelside
lese
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lesa
‘samle, lese’
,
i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Betydning og bruk
følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk
;
forstå skrifttegn
Eksempel
lære å
lese
;
han
leser
høyt for barna hver kveld
;
jeg
leste
om det på nettet
;
jeg liker å
lese
på senga
;
vi må
lese
av resultatet av målingene
;
kan du
lese
noter?
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Eksempel
jeg
leser
dette tegnet som R
;
han ble fristilt (les: oppsagt)
;
en fotballspiller med evne til å
lese
spillet
si fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(2)
Eksempel
lese opp dikt på skoleavslutningen
;
lese
Fadervår
;
vi
leste
alltid for maten hjemme
forsøke å lære
;
studere
Eksempel
lese
lekser
;
de sitter på lesesalen til langt på kveld og
leser
til eksamen
;
han
leste
kjemi på universitetet
gi (privat)undervisning
Eksempel
han leser med dem før norskprøven
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
lese noen teksten
irettesette noen
moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
lese seg til
lære noe ved å lese
jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
lese tankene til noen
forstå hva noen tenker
lese ut
gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
trolig av
frisisk
fannen
‘frister’
Betydning og bruk
djevelen
;
faen
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
Eksempel
være frekkere enn fanden
Faste uttrykk
dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet
;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside
utenfor
,
utafor
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir útan
Betydning og bruk
på
eller
ved utsiden, bortenfor, utenom
Eksempel
de gikk
utenfor
huset
;
ha barn
utenfor
ekteskap
;
være
utenfor
rekkevidde
;
stå
utenfor
porten
som adverb
:
Eksempel
være helt
utenfor
så tidlig på morgenen
–
være trett og uoppmerksom
;
være fullstendig
utenfor
–
være helt i villrede
;
bli med
utenfor
Faste uttrykk
føle/kjenne seg utenfor
føle seg ikke informert, fremmed
eller
isolert
;
ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje som andre
holde utenfor
la være å informere noen
;
ikke la ta del i
kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen
;
barna holdes utenfor leken
ikke regne med noe eller noen
;
ikke ta med noe eller noen
hva leser studentene utenom pensum?
Artikkelside
prøve
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
middelalderlatin
proba
,
av
latin
probare
‘granske, ransake’
;
jamfør
norrønt
próf
Betydning og bruk
undersøkelse
,
kontroll
(1)
test av egenskaper, ferdigheter
eller lignende
Eksempel
elevene leser til prøven i morgen
som etterledd i ord som
jegerprøve
opptaksprøve
styrkeprøve
innøving eller forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert
eller lignende
Eksempel
holde
prøver
på et Ibsen-stykke
som etterledd i ord som
leseprøve
generalprøve
kostymeprøve
noe som er tatt ut av en større mengde, og som skal undersøkes eller brukes som eksempel
Eksempel
ta
prøver
av drikkevannet
;
gi en
prøve
på ferdighetene sine
som etterledd i ord som
smaksprøve
stikkprøve
vareprøve
Faste uttrykk
det får stå sin prøve
det får gå som det vil
;
det får våge seg
at maten kom litt seint, får stå sin prøve
på prøve
midlertidig for å finne ut om noen oppfyller kravene
hun er ansatt på prøve den neste måneden
;
han er løslatt fra fengselet på prøve
sette prøve på svaret
kontrollere om et regnestykke er rett
sette på prøve
utsette for (stor) påkjenning
stå sin prøve
klare påkjenningene
teorien har stått sin prøve i over 100 år
Artikkelside
pist
3
III
adverb
Faste uttrykk
hist og pist
på flere forskjellige steder
;
her og der
hun leser litt hist og pist i boka
Artikkelside
objekt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
objicere
‘kaste, sette noe foran en’
Betydning og bruk
i filosofi
: ting som ligger til grunn for en forestilling
;
til forskjell fra
subjekt
(1)
gjenstand for en handling
eller
virksomhet
som etterledd i ord som
forsøksobjekt
investeringsobjekt
skatteobjekt
i grammatikk
: setningsledd som betegner den
eller
det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’
Faste uttrykk
direkte objekt
setningsledd som uttrykker den
eller
det som umiddelbart berøres av den handlingen
eller
prosessen som verbalet uttrykker
i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’
direkte
objekt
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som angir hvem
eller
hva som har nytte
eller
skade av verbalhandlingen
i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’
indirekte
objekt
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
hist
adverb
Opphav
av
dansk
;
av
hisset
Faste uttrykk
hist og her
på flere forskjellige steder
;
her og der
pass opp for glatte issvuller hist og her!
hist og pist
på flere forskjellige steder
;
her og der
hun leser litt hist og pist i boka
Artikkelside
grine
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grína
Betydning og bruk
vise misnøye
;
klage, gråte, sutre
Eksempel
grine
og klage
;
det er til å
grine
over
;
det er ikke noe å
grine
for
gjøre grimaser
Eksempel
grine
mot sola
Faste uttrykk
grine mot en
vise seg svært tydelig for en
fattigdommen grinte mot oss
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå så det griner
gå svært godt
norsk økonomi går så det griner
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100