Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

løper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Betydning og bruk

  1. person eller dyr som driver med løping;
    person som konkurrerer i løp (2)
    Eksempel
    • gasellen er en god løper;
    • 90 løpere stilte til start
  2. sjakkbrikke som en flytter diagonalt
    Eksempel
    • ofre en løper
  3. smal, avlang duk eller matte
    Eksempel
    • legge en løper på bordet

Faste uttrykk

  • rød løper
    lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger
    • rulle ut den røde løperen for kongen

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’

Betydning og bruk

særlig i flertall: bedrift, bragd
Eksempel
  • berette om sine meritter;
  • løpere med store, internasjonale meritter;
  • merittene hans på forbryterbanen

luksusproblem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold som ikke er et reelt problem, for eksempel at en må velge mellom flere gode alternativer
Eksempel
  • med så mange gode løpere er laguttaket et luksusproblem

samløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i skøyteløp: løp av to løpere sammen

påmeldt

adjektiv

Betydning og bruk

som er meldt på
Eksempel
  • det var 73 påmeldte løpere