Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (

Betydning og bruk

gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
Eksempel
- kvittere for varene
gjøre gjengjeld
Eksempel
- kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
- hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

kvittere ut
- få levert mot kvittering
  kvittere ut en sending på postkonteret
- gjøre seg ferdig med
  regjeringen skulle kvittere ut en løsning

kvittere ut

Betydning og bruk

få levert mot kvittering
Eksempel
- kvittere ut en sending på postkonteret
gjøre seg ferdig med
Eksempel
- regjeringen skulle kvittere ut en løsning

utlån

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å låne(s) ut
Eksempel
- utlån av selskapsklær
utlånt pengebeløp eller gjenstand
Eksempel
- kvittere for utlånet
avdeling, for eksempel i bibliotek, som ordner med utlån

utbetaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utbetale
Eksempel
- utbetaling av pensjon
sum som utbetales
Eksempel
- kvittere for utbetalingen

kvittering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kvittere (1)
Eksempel
- låne noe mot kvittering
skriftlig bevis på at noe er mottatt eller betalt
Eksempel
- ta vare på kvitteringen;
- kvitteringen gjelder som garanti