Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kvik, kvike

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvikk; opprinnelig ‘levande kjøt’

Betydning og bruk

levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv

Eksempel

skjære inn i kviken

kvikende

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvikendi; jamfør kvik

Betydning og bruk

levende vesen;

dyr, krøtter