Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

Eksempel

han samler på kuriositeter;
forslaget framstod som en kuriositet;
som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

for kuriositetens skyld
for moro skyld;
som en artig tilleggsopplysning
de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

for kuriositetens skyld

Betydning og bruk

for moro skyld;

som en artig tilleggsopplysning;

Sjå: kuriositet

Eksempel

de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld

kuriosum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;

Eksempel

hun har huset fullt av kuriosa;
han nevnte det som et kuriosum;
boka var en blanding av nyttig informasjon og kuriosa

raritet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merkelig ting eller fenomen;

kuriositet, sjeldenhet

Eksempel

finne rariteter på loppemarked;
livets rariteter