Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kurere

verb

Opphav

av latin ‘ha omsorg for’

Betydning og bruk

  1. gjøre frisk;
    Eksempel
    • kurere en lei hoste;
    • hun ble helt kurert for sykdommen
  2. venne av med;
    bli kvitt
    Eksempel
    • jeg skal kurere deg for den uvanen

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (2

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;
Eksempel
  • kureren tok brevet til tsaren;
  • en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen

kurerpass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: pass (3, 1) som fritar kurerer for tollkontroll