Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

linje som et prosjektil følger fra våpenet til treffpunktet

substantiv hankjønn

kanoˊn

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Eksempel
- fyre av en kanon
apparat, maskin(del) som skyter ut noe
- - snøkanon
  - vannkanon
hardt skudd i ballspill
Eksempel
- sende inn en kanon oppe i vinkelen
toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
Eksempel
- alle de store kanonene stilte til start

løs kanon
person som handler på uforutsigelig måte
han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
skyte spurv med kanoner
bruke for sterke midler mot en svak motstander eller i en liten sak
som skutt ut av en kanon
med svært stor fart

substantiv hankjønn

etter tysk Haubitze; av tsjekkisk houfnice ‘steinslynge’

skytevåpen med kort rør som skyter prosjektil med høy, krum kulebane som kan nå mål bak høyder og lignende