Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

kristne

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kristen;
    omvende til kristendommen
    Eksempel
    • Olav den hellige kristnet Norge

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord

kristelig

adjektiv

Opphav

norrønt kristi(n)ligr; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. i samsvar med den kristne læren
    Eksempel
    • få en kristelig oppdragelse;
    • vise et kristelig sinnelag
    • brukt som substantiv:
      • de kristelige i bygda
  2. som fremmer den kristne lære
    Eksempel
    • en kristelig organisasjon
  3. Eksempel
    • oppføre seg på kristelig vis

romerbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: apostelen Paulus’ brev til den kristne menigheten i Roma i Det nye testamente

forfølging, forfølgning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

forfølgelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forfølgingen av de kristne;
    • oppta forfølgingen
  2. i jus: gjennomføring av politianmeldt sak

Faste uttrykk

  • rettslig forfølging
    strafferettslig behandling

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikumenikos ‘verdensomfattande’

Betydning og bruk

som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene;

Faste uttrykk

  • den økumeniske patriark
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -sofi

Betydning og bruk

panteistisk tankeretning (bygd på buddhistiske og kristne forestillinger)

økumenisk bevegelse

Betydning og bruk

bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles;