Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

kristne

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kristen;
    omvende til kristendommen
    Eksempel
    • Olav den hellige kristnet Norge
Artikkelside

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen
Artikkelside

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord
Artikkelside

forfølging, forfølgning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

forfølgelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forfølgingen av de kristne;
    • oppta forfølgingen
  2. i jus: gjennomføring av politianmeldt sak

Faste uttrykk

  • rettslig forfølging
    strafferettslig behandling
Artikkelside

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven
Artikkelside

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikumenikos ‘verdensomfattande’

Betydning og bruk

som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene;

Faste uttrykk

  • den økumeniske patriark
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
Artikkelside

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -sofi

Betydning og bruk

panteistisk tankeretning (bygd på buddhistiske og kristne forestillinger)
Artikkelside

økumenisk bevegelse

Betydning og bruk

bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles;
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro, særlig den kristne

Faste uttrykk

  • den apostoliske trosbekjennelse
    trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp
Artikkelside