Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred