Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korrelat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. hvert av to begreper, ting eller lignende som henger sammen, hører til eller svarer til hverandre
  2. i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et annet ord (for eksempel et pronomen) viser til

korrelasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør korrelat

Betydning og bruk

(innbyrdes) sammenheng;
Eksempel
  • dårlig korrelasjon;
  • ingen korrelasjon;
  • forskerne fant en korrelasjon mellom psykiske lidelser og rusproblemer