Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av korrigere

Betydning og bruk

  1. gjennomsyn og retting av en tekst før publisering
    Eksempel
    • lese korrektur på en bok;
    • oppdage feil under korrekturen
  2. Eksempel
    • boka foreligger i korrektur;
    • få den siste korrekturen fra trykkeriet

korrekturtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de spesielle tegnene som brukes til å markere feil i teksten når en leser korrektur (1)

korrigere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin corrigere ‘rette’

Betydning og bruk

  1. rette på, forbedre;
    Eksempel
    • korrigere en uttalelse;
    • korrigere tidligere prognoser;
    • de korrigerte kursen

korrekturleser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leser korrektur (1)