Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kontekst

substantiv hankjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘sammenveving’

Betydning og bruk

språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
Eksempel
- forstå et ord ut fra konteksten
helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
Eksempel
- sette noe inn i en historisk og politisk kontekst

Artikkelside

mellomdistanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strekning som verken er den lengste eller den korteste (i en gitt kontekst)
i idrett: distanse (3) mellom 400 og 3000 m
Eksempel
- hun slo konkurrentene på mellomdistansen
i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer

Artikkelside

kontekstualisere

verb

Betydning og bruk

sette inn i en større sammenheng;

jamfør kontekst

Artikkelside

kontekstavhengig

adjektiv

Betydning og bruk

om ord og uttrykksmåte: avhengig av kontekst for å kunne bli forstått

Artikkelside

kontekstuell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller forekommer innenfor en kontekst

Eksempel

kontekstuell forståelse

Artikkelside

bakteppe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teppe som utgjør bakgrunnen, særlig på en scene
Eksempel
- rulle ned bakteppet
i overført betydning: noe som er utgangspunkt eller innramming for en forståelse, oppfatning eller lignende;
kontekst, bakgrunn (3)
Eksempel
- det historiske bakteppet;
- bruke noe som bakteppe

Artikkelside

formalisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

streng eller overdreven vekt på ytre form og detaljer uten hensyn til det reelle innholdet
retning innenfor litteratur og kunst som fokuserer på formen til et verk framfor historisk og kulturell kontekst

Artikkelside

deiktisk

adjektiv

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord eller uttrykk: som viser til noe i en gitt kontekst;

påpekende

Eksempel

deiktisk pronomen;
‘her’ er et deiktisk adverb

Artikkelside