Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside

uten

preposisjon

Opphav

norrønt útan, av ut

Betydning og bruk

  1. som ikke har, som mangler
    Eksempel
    • uten tvil;
    • sitte der uten å si noe;
    • de reiste uten meg;
    • greie seg godt uten briller;
    • være uten penger;
    • gå uten strømper
  2. bortsett fra, unntatt
    Eksempel
    • alle uten henne (eller hun)
  3. som konjunksjon i forbindelsen uten at: dersom ikke, med den følge at ikke
    Eksempel
    • han ropte uten at noen brydde seg om det;
    • de ville ikke reise uten at det ble godt vær

Faste uttrykk

  • uten videre
    som en selvfølge
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – eller – se verken (2;
    • enten – eller – se enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • nå eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking
Artikkelside

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’
Artikkelside

subjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning eller en infinitivkonstruksjon (før kalt underordnende konjunksjon)
Eksempel
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene
Artikkelside

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’
Artikkelside

zeugma

substantiv intetkjønn

Uttale

seugma el. tsevgma

Opphav

gresk ‘forbindelse’

Betydning og bruk

stilfigur der en med sideordnende konjunksjon stiller sammen ledd som hører til ulike betydningsområder
Eksempel
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma
Artikkelside

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

gresk; av syn- og deein ‘binde’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av konjunksjon
Artikkelside

bindeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som binder sammen setninger eller setningsledd;
Artikkelside
Side 1 av 2