Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kongruere

verb

Opphav

av latin ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. om geometriske figurer: være helt like;
  2. stemme overens, samsvare;
    falle sammen;
    Eksempel
    • de to fortellingene kongruerte
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Eksempel
    • substantivet og adjektivet kongruerer

kongruent

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør kongruere

Betydning og bruk

  1. av samme størrelse og form;
    Eksempel
    • to kongruente trekanter
  2. i overensstemmelse;
    sammenfallende
    Eksempel
    • kongruente egenskaper

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kongruere

Betydning og bruk

  1. formlikhet
    Eksempel
    • kongruens mellom trekanter
  2. samsvar, sammenfall
    Eksempel
    • det er liten kongruens mellom presters utdanning og deres yrkesaktivitet
  3. i grammatikk: det at to eller flere ord samsvarer grammatisk, for eksempel i person, kjønn eller tall;
    Eksempel
    • det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv