Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kolonimakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stat som har kolonier;

sepoy

substantiv hankjønn

Uttale

siˊpåi

Opphav

gjennom engelsk, fra persisk ‘soldat’

Betydning og bruk

om eldre forhold: indisk soldat som gjorde tjeneste for en europeisk kolonimakt, særlig i den britiske hæren i India

imperium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘makt, herredømme’

Betydning og bruk

større område eller rike som er dominert av en sentralmakt og kan bestå av ulike folk, land og kulturer;
kolonimakt, verdensrike
Eksempel
- det britiske imperiet;
- det romerske imperiet
større foretak som er kontrollert av én person, familie eller gruppe, og som har stor økonomisk makt
Eksempel
- bygge opp sitt eget imperium av selskaper

kolonirike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

alle koloniene til en (stor) kolonimakt

koloniherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stat som har kolonier;