Bokmålsordboka
imperium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et imperium | imperiet | imperier | imperiaimperiene |
Opphav
fra latin ‘makt, herredømme’Betydning og bruk
- større område eller rike som er dominert av en sentralmakt og kan bestå av ulike folk, land og kulturer;
Eksempel
- det britiske imperiet;
- det romerske imperiet
- større foretak som er kontrollert av én person, familie eller gruppe, og som har stor økonomisk makt
Eksempel
- bygge opp sitt eget imperium av selskaper