Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kollokvium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘samtale’

Betydning og bruk

drøfting, særlig i en kollokviegruppe
kollokviegruppe

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;

jamfør kon- og ko-;

i ord som kollaboratør, kollidere og kollokvium

kollokvere

verb

Opphav

Betydning og bruk

være med i eller ha kollokvium

Eksempel

kollokvere over et emne

kollokviegruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

gruppe (av studenter) som drøfter faglige emner

Eksempel

lede en kollokviegruppe