Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder for en hel gruppe;
    Eksempel
    • kollektivt ansvar;
    • kollektive transportmidler;
    • fagforeningen har kollektiv forsikring
  2. i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
    Eksempel
    • kollektive substantiver som ‘folk’

individualisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tilpasse eller utforme noe for et enkelt individ
Eksempel
  • individualisering fortrenger kollektive avtaler;
  • individualisering av undervisningen

kollektivtransport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

reising med kollektive (2 transportmidler

kollektivtrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trafikk med kollektive (2 transportmidler
Eksempel
  • en overgang fra bilkjøring til kollektivtrafikk