Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kollaboratør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kollaborere

Betydning og bruk

person som samarbeider med fienden

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;

jamfør kon- og ko-;

i ord som kollaboratør, kollidere og kollokvium