Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kollaborere

verb

Opphav

gjennom fransk collaborer eller tysk kollaborieren, fra middelalderlatin collaborare, av latin col- og laborare ‘arbeide’; jamfør kol-

Betydning og bruk

samarbeide (med fienden)
Artikkelside

kolje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt kol ‘kull’, etter svart flekk på sidene

Betydning og bruk

Artikkelside

kull 2, køl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull
Artikkelside