Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra fransk av coq ‘hane’, opprinnelig ‘hattepynt som minner om hanekam’; jamfør kokett

rundt merke eller rosett til hatt eller lue, ofte i nasjonalfarger

adjektiv

av fransk coquet ‘som brisker seg som en hane’; jamfør kokarde

innsmigrende, tilgjort;

jålete