Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

koagulere

verb

Opphav

av latin coagulare ‘størkne’

Betydning og bruk

størkne, stivne, levre seg
Eksempel
  • blodet koagulerer

K-vitamin

substantiv intetkjønn

Opphav

av K, forkorting for koagulasjon

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tre grupper fettløselige forbindelser som er viktige for at blod skal koagulere

koagulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å koagulere;
størkning, levring;

koagel

substantiv intetkjønn

Opphav

av koagulere

Betydning og bruk

koagulert, levret masse;

levre

verb

Opphav

av lever , fordi det størknede blodet har samme farge som leveren

Betydning og bruk

Eksempel
  • blodet levret seg
  • brukt som adjektiv:
    • levret blod

koagulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å koagulere;
størkning, levring;
Eksempel
  • koagulering av blod

hemofili

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og -fili

Betydning og bruk

(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;

blødersyke, blødersjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;

blødersykdom, blødersjukdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(arvelig) sykdom som gjør at en lett blør fordi blodet har nedsatt evne til å koagulere;