Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; beslektet med klenge ( og klynge (

Betydning og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype

nypekjerr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett busk eller kratt av nypetorn;

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;

Eksempel

klynge seg til noe;
folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

klynge opp
henrette ved hengning
klynge opp forbrytere i nærmeste tre