Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

klor 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk khloros ‘gulgrønn’

Betydning og bruk

grunnstoff med atomnummer 17 som i fri tilstand er en giftig gass;
kjemisk symbol Cl

klor 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klór

Betydning og bruk

merke etter kloring
Eksempel
  • ha noen stygge klor i ansiktet

klore 1

verb

Betydning og bruk

  1. desinfisere med klor;
    Eksempel
    • drikkevannet må klores
  2. bleke med klor (1
    Eksempel
    • klore hvitt tøy

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten

trikloretylen

substantiv intetkjønn

Opphav

av tri-, klor (1 og etylen

Betydning og bruk

fargeløs, giftig væske brukt til løsningsmiddel for fett, olje og lignende i industrien;

klorgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klor (1 i gassform
Eksempel
  • klorgass er svært giftig

kloral

substantiv hankjønn

Opphav

av klor (1

Betydning og bruk

fargeløs væske med stikkende lukt

kloroform

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk chloroforme, etterleddet fra latin , av formica ‘maur’; jamfør klor (1 og formalin

Betydning og bruk

fargeløs væske med søtlig lukt og smak og bedøvende virkning

klorkalk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hvitt pulver av klor og lesket kalk som brukes som bleke- og rensemiddel

klorid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. salt av saltsyre
  2. forbindelse mellom klor (1 og andre grunnstoffer