Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kløvje

verb

Opphav

norrønt klyfja, av kljúfa ‘kløyve’

Betydning og bruk

legge kløv (1 på hest eller annet kløvdyr
frakte med kløv (1

kløv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (, 1) som henges over ryggen på lastedyr

Eksempel

binde kløva på hesten

kløvdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som brukes til å kløvje på

Eksempel

esel og muldyr brukes som kløvdyr

kløvmeis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vidjekurv til å kløvje (2) i;