Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

Betydning og bruk

  1. hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
    Eksempel
    • få kjeven ut av ledd
  2. flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
    Eksempel
    • kjevene på en skrustikke

nebbtang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten, spiss tang med runde eller flate kjever

nebbhval, nebbkval

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hval med nebbformede kjever;
Hyperoodon ampullatus

hyene

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av hys ‘svin’

Betydning og bruk

  1. i flertall: pattedyrfamilie i ordenen rovdyr som lever i Afrika og Vest- og Sør-Asia;
    Hyaenidae
  2. hundelignende rovdyr i familien hyener med kraftige kjever og skrå rygg

rundmunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lavtstående virveldyr med rund sugemunn uten kjever av klassen Cyclostomata

edderkoppdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klasse av ledd-dyr med uleddet forkropp, to par kjever og fire par bein;
Arachnida