Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
vranglærer, heretiker
person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt

korsferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hærferd i middelalderen for å gjenerobre Det hellige landet fra muslimene;
korstog (1)
historisk: kampanje av kirken mot vantro og kjettere
sterk innsats mot noe en mener er skadelig for samfunnet, eller for en sak en brenner for;
korstog (2)
Eksempel
- korsferd mot urett, fattigdom, nød og utbytting

korstog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i middelalderen: hærtog for å befri Det hellige land fra muslimene;
krigersk ekspedisjon (2) mot vantro og kjettere og for å utbre den kristne tro;
korsferd (1)
kamp for en god, viktig sak;
korsferd (3)
Eksempel
- et korstog mot usedeligheten

kjetterbrenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: det å brenne kjettere på bål

kjettersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder kjettere;

som er kjetteri

Eksempel

kjettersk lære;
en kjettersk tanke

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inquirere ‘undersøke’

Betydning og bruk

undersøkelse, strengt forhør
i bestemt form entall, om eldre katolske forhold: kirkelig domstol som oppsporet og dømte kjettere

autodafé, autodafe

substantiv hankjønn

Uttale

æutodafeˊ

Opphav

gjennom portugisisk auto da fé ‘handling av tro, troshandling’

Betydning og bruk

det å brenne kjettere på bål under inkvisisjonen
brenning av skrifter;
bokbål
Eksempel
- nazistiske autodafeer