Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kjekk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra tysk keck; beslektet med kvikk

Betydning og bruk

  1. grei, hyggelig, real
    Eksempel
    • en knakende kjekk kar
  2. om aktivitet, situasjon eller lignende: hyggelig, trivelig
    Eksempel
    • ha det kjekt;
    • gjøre noe kjekt i helgen
  3. tiltalende, attraktiv
    Eksempel
    • kjekk og pen
  4. Eksempel
    • være helt kjekk igjen
  5. nyttig, praktisk
    Eksempel
    • et kjekt plagg;
    • en kjekk bil
  6. modig, freidig
    Eksempel
    • det var svært så kjekk du er;
    • være kjekk i munnen

kjekke

verb

Faste uttrykk

  • kjekke seg
    gjøre seg kjekk (6);
    prøve å imponere;
    vise seg

kjekke seg

Betydning og bruk

gjøre seg kjekk (6);
prøve å imponere;
vise seg;
Se: kjekke

bråkjekk

adjektiv

Opphav

av brå-

Betydning og bruk

som legger (vel mye) vinn på å være kjekk (6)
Eksempel
  • bråkjekke tenåringer;
  • bråkjekk oppførsel

knas 2

adjektiv

Betydning og bruk

grei, kjekk, morsom
Eksempel
  • ridning er knas

snerten

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • jenta var fiks og snerten;
  • et snertent redskap

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);
av og til;
bergensk:
Eksempel
  • en tidig tøsen kvikk jente

hjerta

adjektiv

Opphav

av hjerte

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • være hjerta på
    ha mot på, lyst på

kjekkesen

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var svært så kjekkesen du er

kjekkas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brautende, freidig person;
jamfør kjekk (6)