Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kjegle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kegel

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og en sideflate som ender i en spiss
  2. gjenstand med form som minner om en kjegle (1);
    flaskelignende gjenstand brukt i kjeglespill

kjegleflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjegle

Betydning og bruk

i geometri: flate i rommet som oppstår ved at en rett linje dreier seg om et punkt på linjen og samtidig støtter seg til en kurve

avskåren, avskåret

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av avskjære eller av skjære (2 og av (2

Betydning og bruk

som er skåren av
Eksempel
  • en avskåret kjegle;
  • avskårne blomster

basis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘grunnvoll’, opprinnelig ‘skritt, gang’

Betydning og bruk

  1. fundament, underlag (for et byggverk);
    fotstykke på en søyle
  2. grunnlag, forutsetning for noe
    Eksempel
    • arbeide på frivillig basis;
    • sette fram en teori på basis av et materiale;
    • drøfte på bred basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og lignende;
    grunntall for et tall- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som danner grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunnbestanddel av noe
    Eksempel
    • maling med olje som basis

kjegleformet, kjegleforma

adjektiv

Betydning og bruk

formet som en kjegle (1);

konus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, ‘kjegle’

Betydning og bruk

kegel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som kjegle

Betydning og bruk

i typografi: betegnelse på høyden av bokstavtyper, målt i punkter