Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
kilogram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grunnenhet for masse = 1000 gram
;
symbol
kg
Artikkelside
tonn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
tønne
Betydning og bruk
måleenhet for masse = 1000 kilogram
;
symbol
t
Eksempel
maskinen veide flere
tonn
brukt i genitiv: tyngden eller lasteevnen til et fartøy
Eksempel
en to tonns lastebil
;
en 12-tonns lastebåt
;
to tonns akseltrykk
stor mengde
Eksempel
han spiste et tonn raspeballer til middag
om eldre forhold:
registertonn
Artikkelside
masse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘meldeig’, av
massein
‘kna’
Betydning og bruk
(formløst) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noe
Eksempel
en glødende
masse
;
kjøre vekk
masse
fra tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram
;
til forskjell fra
vekt
(1)
Eksempel
treg
masse
;
tung
masse
som etterledd i ord som
atommasse
særlig
i
bestemt form
: folk flest
;
de brede lag av folket
Eksempel
den store
masse
;
lederne har liten kontakt med
massene
Faste uttrykk
kritisk masse
den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside
grunnenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
målenhet som danner grunnlaget for andre enheter i et system
Eksempel
systemet er basert på de sju grunnenhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og candela
Artikkelside
skippund
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skippund
,
fra
lavtysk
;
av
skip
(
2
II)
Betydning og bruk
om eldre forhold: vektenhet brukt i skandinaviske og tyske land, og som i Norge varierte fra ca. 148 til ca. 185
kilogram
Eksempel
i Norge ble 1 skippund satt til 159,4
kilogram
da kilovekt ble innført i 1875
Artikkelside
laup
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
laupr
Betydning og bruk
avlang eller rund eske med hank på lokket
;
tine
(
1
I)
om
eldre
forhold
: et visst mål smør, ca. 15
kilogram
Artikkelside
bantamvekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nest laveste
vektklasse
i idrettene boksing (51–54
kilogram
), bryting (52–57
kilogram
) og vektløfting (inntil 56
kilogram
)
Artikkelside
weltervekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
welterweight
, av
welt
‘slå’ og
weight
‘vekt’
Betydning og bruk
vektklasse i boksing (63, 5–67
kilogram
) og bryting (68–74
kilogram
)
Faste uttrykk
lett weltervekt
vektklasse i boksing (60–63,5 kg)
Artikkelside
mark
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫrk
;
beslektet
med
mark
(
1
I)
og
merke
(
1
I)
opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’
Betydning og bruk
målenhet for vekt som tilsvarer
¼
kilogram
Eksempel
en
mark
kaffe
;
barnet veide 16 merker ved fødselen
Artikkelside
kilopris
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pris per
kilogram
Eksempel
kiloprisen
på poteter er uendret
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100