Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kave 2

verb

Opphav

norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (1

Betydning og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armer eller bein;
    bevege armer og bein veldig
    Eksempel
    • han lå og kavde i vannet;
    • han kaver seg gjennom gjennom snøen
  2. Eksempel
    • hun kaver mye med leksene

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stresset
    • du kaver deg opp over ingenting;
    • hun kavde seg veldig opp før eksamen

kavere

verb

Opphav

fra latin ‘trygde’; jamfør kausjon

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • kavere for
    gå god for

kave 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt kóf, jamfør kov; fra norrøne sammensetninger som kafafjúk ‘snøfokk’

Betydning og bruk

tett snøfall;
snøbyge

kave seg opp

Betydning og bruk

bli stresset;
Se: kave
Eksempel
  • du kaver deg opp over ingenting;
  • hun kavde seg veldig opp før eksamen