Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

karat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra arabisk; av gresk keration ‘frø av johannesbrød’, som ble brukt som vektlodd

Betydning og bruk

  1. vektenhet for edelsteiner og perler
    Eksempel
    • metrisk karat = 0,2 g
  2. betegnelse for relativ gullmengde i legering (2)
    Eksempel
    • 18 karat= ¹⁸⁄₂₄ gull

karate

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk , av kara ‘åpen’ og te ‘hånd’

Betydning og bruk

japansk kampsport uten våpen, med raske slag og spark
Eksempel
  • han er nordisk mester i karate