Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kaper

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk , av kapen ‘kapre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: væpnet privateid fartøy som har en stats tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsskip
    Eksempel
    • engelske fregatter forsøkte å stoppe norske kapere
  2. om eldre forhold: kaptein (2)eller eier av kaper (1)

kaperskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperfartøy
Eksempel
  • stedet var havn for norske kaperskip under napoleonskrigene

kaperfartøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kaper (1), kaperskip
Eksempel
  • skipet ble brukt som kaperfartøy

kapre

verb

Opphav

av lavtysk kapern; se kaper

Betydning og bruk

  1. få tak i (med kupp eller knep)
    Eksempel
    • kapre et skip;
    • kapre den beste stolen
  2. om eldre forhold: erobre med kaperskip