Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kalesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra tsjekkisk kolesa

Betydning og bruk

  1. tak på vogn eller båt som kan klappes sammen eller skyves ned
  2. lett firehjuls kjøretøy med kalesje (1)

kalesjevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

barnevogn, bil eller hestevogn med kalesje (1);

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Betydning og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest

roadster

substantiv hankjønn

Uttale

råodster

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

åpen sportsbil med kalesje