Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; beslektet med kolv og kolbe

Betydning og bruk

  1. slagvåpen som består av en stokk
    Eksempel
    • politiet var utstyrt med køller
  2. stokk med rundt eller flatt hode som brukes til å slå ball eller puck med i for eksempel bandy, golf, krokket og ishockey

ishockey

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spill som spilles på is av to seksmannslag der spillerne har skøyter og kølle som de slår en puck med

morgenstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: planeten Venus når den er synlig før soloppgang;
    jamfør aftenstjerne
  2. kølle med piggete hode brukt som håndvåpen og som vekterstav

klubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klubba; beslektet med klump og kolv

Betydning og bruk

redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Eksempel
  • heve klubba;
  • klubba smalt i bordet

krokketkølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krokket

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk ‘krokstav’

Betydning og bruk

utendørs spill der en slår en kule med kølle gjennom bøyler mot en pinne

golfkølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lang, tynn kølle til å slå golfball med

gummikølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kølle (1) av massiv gummi med innvendig forsterkning av jern

bandykølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kølle (2) av tre som er bøyd i ene enden, brukt i spillet bandy

forehand

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrhænd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i tennis og lignende: slag med racket eller kølle der innsiden av hånden er vendt framover mot nettet;
motsatt backhand
Eksempel
  • hun har en god forehand