Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

jest, jester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫstr; beslektet med as og ase

Betydning og bruk

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære ( og jest

Betydning og bruk

svelle, heve (1);
gjære (2, 1);
syde, bruse
Eksempel
- deigen eser
i overført betydning: svulme opp, bli større
Eksempel
- kostnadene eser;
- kneet este veldig etter fallet
være i bevegelse eller uro;
jamfør gjære (2, 3)

Faste uttrykk

ese opp
bli større, fyldigere eller tykkere;
vokse (2, 4)
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
ese seg opp
bruse opp i sinne
ese ut
bli større, fyldigere eller tykkere;
vokse (2, 4)
kroppen eser ut;
storbyene eser ut i rekordfart

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære (

Betydning og bruk

stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk;