Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

iterasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av iterare ‘ta opp att’

Betydning og bruk

det å utføre noe flere ganger;

iterativ 3

adjektiv

Opphav

av senlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjon

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker at en handling stadig blir gjentatt
Eksempel
  • iterative verb som ‘bevre’ og ‘klapre’