Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

interferere

verb

Opphav

fra latin , av inter- og ferire ‘slå, støte’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. frambringe interferens (1)
  2. blande seg inn;
    forstyrre
    Eksempel
    • hun interfererer i samtalen

interferens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør interferere

Betydning og bruk

  1. i fysikk: samspill mellom to eller flere bølgebevegelser
  2. gjensidig (ofte uønsket) innvirkning
    Eksempel
    • interferens mellom norsk og andre språk