Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt
Artikkelside

tesla

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den amerikanske fysikeren N. Tesla, 1856–1943

Betydning og bruk

målenhet for magnetisk induksjon (2);
symbol T
Artikkelside

elektromagnetisk induksjon

Betydning og bruk

produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen;
Sjå: induksjon
Artikkelside

elektrostatisk induksjon

Betydning og bruk

det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt;
Artikkelside

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren W.E. Weber, 1804–1891

Betydning og bruk

enhet for magnetisk fluks, dvs. for magnetisk induksjon gjennom en flate multiplisert med arealet av flaten;
symbol Wb
Artikkelside

induksjonskomfyr

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komfyr der oppvarmingen av kokekaret skjer ved hjelp av induksjon (2)
Artikkelside

influens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin influentia, fra latin influens, av influere ‘flyte inn’; jamfør influere

Betydning og bruk

Artikkelside

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  2. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  3. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel
Artikkelside

induksjonstopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

koketopp der kokekaret blir varmet opp med induksjon (2);
Artikkelside

induksjonsmotor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

motor som omdanner elektrisk energi til mekanisk arbeid ved induksjon (2);
Artikkelside
Side 1 av 2