Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

indisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikere

Betydning og bruk

forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe;

sannsynlighetsbevis

Eksempel

bli dømt på indisier;
et sterkt indisium