Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);
jamfør perfektiv (1
verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)

imperfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en uavsluttet handling;

jamfør perfektiv (

Eksempel

imperfektive verb

perfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en handling som er eller vil bli fullført;

jamfør imperfektiv (

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker perfektivt (2 aspekt (4);
jamfør imperfektiv (1
verb som er bøyd i perfektiv (1, 1)