Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

illeluktende

adjektiv

Betydning og bruk

som lukter vondt
Eksempel
  • en illeluktende væske

halitose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin halitus ‘ånde’ og -ose (2

Betydning og bruk

dårlig ånde;
illeluktende pust

skunk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra et nordamerikansk språk

Betydning og bruk

amerikansk rovdyr i mårfamilien som kan skille ut et illeluktende sekret, stinkdyr, særlig om arten Mephitis mephitis

giftkjeks

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk kex ‘stengel’

Betydning og bruk

illeluktende, giftig skjermplante med rødflekkete stengel, flikete blad og hvite blomsterskjermer;
Conium maculatum

stinkador

substantiv hankjønn

Opphav

tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’

Betydning og bruk

dårlig, illeluktende sigar

forpeste

verb

Opphav

jamfør tysk verpesten; av for- (2 og pest

Betydning og bruk

  1. gjøre illeluktende eller forurenset
    Eksempel
    • forpeste lufta med eksos
  2. gjøre utrivelig;
    Eksempel
    • forpeste et miljø;
    • forpeste livet for noen