Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
hvis
1
I
pronomen
Opphav
norrønt
hvess
,
genitiv
av
hva
Betydning og bruk
som spørrende
pronomen
, litterært: hvem sin
Eksempel
hvis
karjol er dette?
som relativt
pronomen
, litterært:
Eksempel
en mann
hvis
vilje var ubøyelig
Artikkelside
hvis
2
II
,
viss
2
II
subjunksjon
Opphav
lavtysk
wes
;
samme opprinnelse som
hvis
(
1
I)
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
dersom
,
om
(
3
III
, 2)
Eksempel
hvis
de ikke kommer, går jeg
;
hva
hvis
det blir regn?
innleder en leddsetning som uttrykker et ønske
;
bare
(
1
I
, 2)
Eksempel
hvis
hun bare hadde hørt på meg!
Artikkelside
sprinkleranlegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
overrislingsanlegg
(1)
som spyler vann automatisk hvis det brenner
;
sprinkler
Eksempel
det er
sprinkleranlegg
over hele hotellet
Artikkelside
sprinkler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
, av
sprinkle
‘stenke, skvette’
Betydning og bruk
overrislingsanlegg
(1)
som spyler vann automatisk hvis det brenner
Artikkelside
være ute med noen
Betydning og bruk
ikke være håp om redning
;
være fortapt
;
Se:
ute
Eksempel
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlæja
;
beslektet
med
latter
Betydning og bruk
uttrykke munterhet
eller
glede (
eller
hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Eksempel
begynne å le
;
le hjertelig
;
le hånlig
;
folk smiler og ler til hverandre
;
vi pratet og lo
;
le så tårene triller
;
hun kan le litt av det i dag
;
narr meg ikke til å le!
le på riktig sted
;
le noen rett opp i ansiktet
brukt som adjektiv:
en leende og munter mann
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
le noen ut
gjøre noen til latter
hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene
;
han ble ledd ut og hånet
le seg fillete
le så mye at en nesten tar skade
;
gapskratte
le seg i hjel
le så mye at kjennes som en skal dø
;
gapskratte
hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
narresmokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
tutt
(1)
av gummi eller lignende med plastskive som en gir spedbarn for trøst
;
smokk
(3)
,
tutt
(3)
Eksempel
hvis barnet er urolig, kan narresmokken gi barnet en trygg følelse
;
hun lå i barnevogn og sugde på narresmokken sin
Artikkelside
ta tyren/oksen ved hornene
Betydning og bruk
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
;
Se:
horn
,
tyr
Eksempel
la oss ta tyren ved hornene!
hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
Artikkelside
gå over
Betydning og bruk
ta slutt
;
bedre seg
;
Se:
gå
,
over
Eksempel
det går over hvis du bare er tålmodig
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100