Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

humor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; fra latin humor ‘væske’

Betydning og bruk

tilbøyelighet til å oppfatte (og uttrykke) det morsomme i en situasjon;
sans for det komiske
Eksempel
- være blottet for humor;
- han har barnslig humor;
- hun mangler humor
ytring, framstilling eller lignende som er preget av humoristisk sans;
komiske trekk
Eksempel
- publikum forstod ikke humoren i stykket;
- boka er preget av frodig humor

Faste uttrykk

svart humor
pessimistisk, grotesk humor

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget; betinˊga

Betydning og bruk

som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
Eksempel
- forståelsen er historisk betinget;
- humoren er kulturelt betinget
som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
Eksempel
- være betinget optimist foran sesongen;
- forestillingen fikk en betinget suksess;
- få betinget ros

Faste uttrykk

betinget dom
eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
dom med fullbyrdingsutsettelse
betinget fengsel
eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
fengsel med fullbyrdingsutsettelse