Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

hukommelse

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet hukomme

Betydning og bruk

  1. evne til å huske;
    minne (1, 1), erindring
    Eksempel
    • ha god hukommelse;
    • miste hukommelsen;
    • begivenheten festet seg i hukommelsen;
    • sitere etter hukommelsen
  2. om elektronisk utstyr: minne (1, 4)
    Eksempel
    • en prosessor med enorm hukommelse
Artikkelside

memoarer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk mémoires; fra latin memoria ‘hukommelse’

Betydning og bruk

skrevne livserindringer;
Eksempel
  • utgi sine memoarer
Artikkelside

mnemo-

prefiks

Opphav

av gresk mneme ‘minne’

Betydning og bruk

som angår minner eller hukommelse;
i ord som mnemoteknikk
Artikkelside

mnemisk

adjektiv

Opphav

av gresk mneme ‘hukommelse’

Betydning og bruk

som har med hukommelsen å gjøre
Artikkelside

hått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háttr

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • i hug og hått
Artikkelside

elefanthukommelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært god hukommelse (1)
Artikkelside

klisterhjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uvanlig god hukommelse
Eksempel
  • ha klisterhjerne
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

begavet med

Betydning og bruk

utrustet med;
Eksempel
  • hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse
Artikkelside
Side 1 av 3