Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

-mess, -messe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som messe (1

Betydning og bruk

etterledd i navn på kirkelige festdager fra katolsk tid, særlig til minne om helgener;

helgendyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av helgener som vesener med guddommelige egenskaper;

helgendyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dyrking av helgener som vesener med guddommelige egenskaper;

helgemess, helgemesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt allraheilagra(manna)messa; jamfør -mess

Betydning og bruk

katolsk minnefest for alle martyrer og helgener;

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

allehelgensdag

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

minnefest for martyrer og helgener;
i den romersk-katolske kirke feiret 1. november, i den norske kirke lagt til første søndag i november